Ineos og Yara er begge opptatt av hva den finansielle krisen har å si for bransjen.
Annonse
Steinar Kvisle, direktør for teknologi og produksjon i Ineos, og Tom Østlyngen, assisterende direktør for strategi og forretningsutvikling i Yara, hadde begge innlegg på Gassmaks i Trondheim med fokus nettopp på hvordan man nå bør håndtere krisen.
Ineos er verdens tredje største kjemiske selskap etter BASF og Dow. Kvisle jobber i Ineos ChlorVinyl med en kapasitet på pvc på 1,5 millioner tonn pr år som gjør selskapet til det største på området i Europa. Steinar Kvisle er direktør for teknologi og produksjon i Ineos.
Kvisle stilte spørsmålet:
– Er det en krise?
Slutt på bonuser
Han svarte selv ved å vise til alle oppslagene i media rundt krisen, men viste også til at en del av de som er i denne bransjen sliter og helt klart har merket krisen. Det kuttes i kostnader.
– Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at det er en tøff tid. Markedene har ikke kollapset, men det er et enormt tilbakeslag i etterspørsel. Et fall på 20-30 prosent – i løpet av noen uker etter at oljeprisen hadde et kollaps. Da ble det plutselig overkapasitet.
– Det er i disse tider vanskelig å se lenger frem enn bare noen uker og da blir spørsmålet: Hva kan man gjøre i en slik situasjon? Det ene er å ha kontroll på alle kostnader – også bemanning. Vær kreativ på hvor du kan selge og det er viktig å ha de mest kostnadseffektive anleggene. Og det er slutt på bonusene!, sa Kvisle og fortsatte:
– Hovedbudskapet er at du må ha de beste anleggene. Og det har vi. Det skyldes at vi har hele tiden hatt fokus på det og på å redusere energiforbruket. Vi ser i dag at de skandinaviske anleggene er de beste anleggene. Og det er utrolig viktig fordi kapasitet som må tas ut tas ikke ut i de mest effektive anleggene.
Til nesten ingenting
Tom Østlyngen er assisterende direktør for strategi og forretningsutvikling i Yara. Han snakket over samme tema som Kvisle: ”Finanskrisen; noen utfordringer i en petrokjemisk bedrift”.
– Det er bare nitrogendelen som er petrokjemi hos Yara. Yara har tyngden sin nettopp her. I Norge har vi fabrikk på Herøya og Glomfjord – begge steder er det snakk om produksjon av fullgjødsel. Vi er verdens største i bransjen og det eneste som er globalt – med 15-17 millioner tonn produksjon.
- Produksjonsdelen er oppstrøms, mens nedstrømsdelen er gjødselmarkedsføring og i tillegg en industridel med tilknyttede produkter med råstoff til sprengstoff, sa Østlyngen.
– Vi er relativt optimistiske når det gjelder grunnlaget for vår business fordi mennesker trenger mat på mindre landareal i årene som kommer. Det blir flere mennesker på kloden.
Men hva skjedde så under finanskrisen?
– Matkrisen resulterte i at bøndene besluttet å bruke noe mer gjødsel for å få økt utbytte. Så begynte prisene å stige. Og Kina sluttet å eksportere gjødsel. Det førte til en prisoppgang ingen har sett maken til. Det ga oss gode tider, men også problemer siden kundene våre utsatte innkjøp av gjødsel og dermed kollapset prisene. Vår kontantstrøm gikk fra kjemperesultater til nesten ingenting!
- Det vi gjorde var å slutte å kjøpe inn varer vi kunne risikere å måtte selge billig senere. Og vi fikk refinansiering hos våre banker – i et marked der ingen hadde tillit til noen og ingen ville låne ut penger. Vi frøs alle investeringer og strupte pengebruken. Og vi reduserte produksjonsnivået, sa Østlyngen og tok deretter opp tråden rundt Skanled – ”gassrøret som forsvant”:
– Vi har vært med fra første stund her og vi har ikke bedt om subsidier eller støtte. Vi har vært innstilt på å betale en kvart milliard i investeringer. Det eneste vi har bedt om er at vi skal ha en pris som vår europeiske gasskjøpere betaler for gassen. Men det var det ikke mulig å få til.
- Yara er Europas største kjøper av gass til industrielle formål. Vi har i løpet av de siste tre årene skiftet fra lange kontrakter til spotmarkedet; en potensiell innsparingsmulighet på hundrevis av millioner kroner hvert år. Skanled-erfaringen illustrerer norsk gass-strategi.
- Og det er en sørgelig historie som bunner i at det ikke er i norsk interesse å fremme hub-basert prising eller å fremme ny infrastruktur mot øst. Skanled var en dødfødt idé fra starten!
– Norge som må nasjon må bestemme seg om vi ønsker industri. Det er ikke snakk om subsidiert industri. Det er hansken til de politiske myndigheter, sa Tom Østlyngen.
