130 møtte opp på nettverksmøte om biogass i Oslo. I Sverige var man storfornøyd med 30 for to år siden.
Per NordbergDette er biogass
Dannes ved å lagre råstoffet i et lukket system med fravær av oksygen.
Biogass er en våtgass bestående av 50-70 prosent metan og 30-50 prosent CO2 og sporstoffer.
Bruksområder er produksjon av strøm og varme.
Oppgradert biogass, der CO2 er fjernet, kan brukes til drivstoff.
Historikk:
På 80-tallet bygde man renseanlegg for å stabilisere og redusere slammengdene. På 90-tallet kom kildesortering og komposteringsanlegg etter et tidlig varslet forbud om deponilagring av hensyn til klimautslipp. Nå har man begynt å lage energi (biogass) av komposten fra utsortert matavfall.
Henrik Lystad i Avfall Norge forklarer interessen på følgende måte: - Biogass er en problemløsning både oppstrøms og nedstrøms. Man kvitter seg med avfall ved å lage energi av den. Dessuten kan den produseres lokalt, sier han.
Oppvarming og drivstoff
Biogass består hovedsakelig av metan og CO2. Den kan brukes som den er til oppvarming og strømproduksjon. En oppgradert variant av biogassen, der CO2en er fjernet, kan brukes som drivstoff i kjøretøy.
Rapporten Well to Wheel, som er EUs referansegrunnlag for CO2-utslipp fra transport, slår fast at biogass er det beste biodrivstoffet.
- Det har vært et ankepunkt mot andre typer biodrivstoff at man utvinner den fra råstoff som ellers kunne vært brukt til mat. Sånn er det ikke med biogass. Dagens biogass utvinnes for eksempel av avløpsslam, matavfall, husdyrgjødsel, slakteriavfall, fiskeavfall og industriavfall, sier Lystad.
Han anser at biogass er mest interessant som drivstoff. Samtidig er mange av landbruksprosjektene i Norge for små til å kunne levere store nok mengder til å kunne bruke gassen som drivstoff.
Nordic Biogas Conference
Avfall Norge og Norsk Vann har sammen startet Forum for Biogass. Dette er et informasjonsforum om utnyttelse av avfall og produksjon av biogass. I mars skal Avfall Norge stå vertskap for Nordic Biogas Conference i Oslo.
- Dette er Norges største happening innenfor biogass, der vi forventer deltakere også fra land utenfor Norden. Her vil man kunne få full oversikt over hva som skjer innenfor biogass i Norden, forteller Lystad.
Konferanseprogrammet tar for seg hele verdikjeden, fra råstoff, teknologi og produksjon til rammebetingelser og bruksområder for biogass. I forbindelse med konferansen blir det også en utstilling hvor det er forventet mer enn 20 utstillere.
Nå kommer også LBG
- Norden er langt fremme i verden når det gjelder biogass, men hvert land har spisskompetanse på forskjellige områder. Mens svenskene kanskje er verdensledende på oppgradering til drivstoff og danskene er gode på biogass fra gjødsel, har vi i Norge kommet langt på behandling av matavfall fra husholdninger, opplyser Lystad.
Innsamling av matavfall kommer nå i stadig flere norske kommuner, også på det sentrale Østlandet etter hvert. Og med økt innsamling, kommer det også flere biogassanlegg. Det er blant annet planlagt å bygge et stort biogassanlegg på Romerike.
- Dette anlegget skal oppgradere gassen til bruk som drivstoff for kollektivtrafikken. Den oppgraderte gassen omgjøres til flytende LBG (Liquified BioGas) for enklere transport til fyllestasjoner i Oslo-området, forteller Lystad.
LBG-teknologien er helt ny. MittSverige Vatten kunne åpne Sveriges første LBG-anlegg i Sundsvall i juli 2009, og det bygges også et anlegg nummer to i Sverige. Sundsvall-anlegget er en del av Interreg-prosjektet Green Highway hvor man oppretter fyllestasjoner for biogass på strekningen mellom Trondheim og Sundsvall.
Ingen lettjente penger
Avfall Norge hilser satsningen på biogass velkommen. Økt produksjon av biogass vil kunne styrke gassbransjen generelt. Men selv om mulighetene er fantastiske, er det utfordringer også for den grønne motorveien.
- Mange steder er det muligheter for å utnytte synergier mellom landbruksavfall og samfunnets avfall for å få til større og bærekraftige prosjekter, slik vi ser eksempler på i Vestfold og på Jæren.
Det viser seg imidlertid å være utfordrende å få til lønnsomhet i prosjekter med små mengder gjødsel, og mange peker da på at inntektsstrømmen fra å behandle avfall skal berge økonomien i mindre gårdsprosjekter.
- Jeg vil advare mot forenklede slutninger om at dette er lettjente penger. Behandling av matavfall krever en helt annen forbehandling i avemballering, kverning og hygienisering enn for husdyrgjødsel, sier Lystad
Ny verdikjede
Han påpeker at det foreløpig ikke finnes noen utbygd infrastruktur for biogass i Norge. Forskjellige sektorer må finne sammen i det som for mange blir en helt ny verdikjede.
Lystads tips til råvareleverandører og produsenter er at det kan være en fordel å ha litt volum når de skal ut og finne løsninger for bruk av biogassen.
- Vi må opp i større enheter for å få til en robust økonomi og en best mulig utnyttelse av gassen. Her tror jeg at det er viktig å finne gode samarbeidsformer mellom landbruket og avfallsbedrifter, og eventuelt vann- og avløpsbransjen.
Ifølge en foreløpig konsulentrapport foreligger det planer om å bygge 10 nye biogassanlegg i Norge. Anleggene er spredt over store deler av landet, fra Trondheim og sørover.
Ifølge den samme rapporten utgjør dagens biogassproduksjon cirka 192 GWh, mens potensialet for eksisterende og planlagte anlegg utgjør cirka 500 – 570 GWh energi per år. Energien kan brukes til oppvarming eller drivstoff.
Rammevilkår
Som leder av en bransjeforening er Lystad opptatt av rammevilkårenes betydning. Før jul krevde Avfall Norge 10 års avgiftsfritak for biogass.
- Skal man investere i en infrastruktur, må man ha sikkerhet for at ressursene blir i Norge, forklarer han.
De anleggene som hittil er realisert i Norge er stort sett finansiert på selvkostområder som behandling av avløpsslam og husholdningsavfall.
Selvkostprinsippet innebærer at kostnadene for behandling finansieres gjennom gebyrer på kommunale tjenester. Det finnes i dag aktører som forbehandler næringslivets matavfall til et biogassubstrat som kan gå rett inn i biogassproduksjonen.
- Når disse går ut i markedet, ender biogassubstratet i de fleste tilfellene opp i danske biogassanlegg. Dette fordi rammebetingelsene for biogassproduksjon i Danmark er vesentlig bedre enn i Norge.
- Også svenskene tar nå imot norsk matavfall. Dette handler om råvarer som kan sendes på tvers av landegrensene. Derfor er det viktig med rammebetingelser som gjør at biogassanlegg i Norge kan være med å konkurrere om norsk avfall, avslutter Lystad.
