DME – et nytt drivstoff basert på naturgass eller biobrensel – skal berge verdens voksende storbyer.
Per Nordberg / Tobias HammarDette er DME
* DME (Di-metyl-eter) - gass som omdannes til væske under lavt trykk (5 bar).
* I væskeform får man plass til mer gass på lastebilens tank.
* Fremstilles fra naturgass eller fra alle typer biomasse.
* Bio-DME kan ersatte over 50% av diesel i veitransport innen 2030.
* Produksjon av Bio-DME gir 95% lavere CO2-utslipp enn diesel.
* 5 ganger mer effektivt enn biodiesel.
* Volvo bygger 14 lastebiler for testing.
Om 50 år bor det flere mennesker i storbyer enn det i dag gjør på hele planeten. Å forsørge de voksende metropolene på en økologisk bærekraftig måte er en utfordring for dagens by- og samfunnsplanleggere.
Lighter-gass
I jakten på et effektivt alternativ til fossile drivstoff kan Volvo Lastvagnars biodrivstoff DME vise seg å være et viktig bidrag.
DME er en gass som forvandles til væske under påvirkning av lavt trykk, noe som gjør den temmelig ukomplisert å håndtere. I dag brukes den blant annet som drivmiddel i spraybokser, som brensel i lightere og som basekjemikalie ved fremstilling av plast.
Ideelt for dieselmotorer
DME kan fremstilles av både naturgass og forskjellig typer biomasse, og kalles da Bio-DME. Som drivstoff i en dieselmotor gir DME like høy virkningsgrad og lavere lydnivå sammenlignet med tradisjonelle motorer.
Forbrenningen avgir ingen sot, noe som innebærer en vesentlig enklere teknologi for etterbehandling av gassene. Motoren kan også gi et høyere dreiemoment ved start og gir derfor bedre kjørbarhet.
I sum gjør dette Bio-DME til et ideelt drivstoff for dieselmotorer.
(foto Chemrec
Utvikles fra papirmasse
Volvo utvikler DME-drivstoff fra svartlut - eller lignin - som er et biprodukt fra papirindustrien. I Chemreks fabrikk i Piteå bygges nå et anlegg som skal utvinne DME fra svartluten fra et nærliggende papirmassebruk.
Kjemikaliene som forgassingen av svartluten gir, leveres siden tilbake til papirmassefabrikken. Man skaper dermed et kretsløp med høy energieffektivitet.
- Fra drivstoffet produseres til det brukes i motoren, er DME det mest effektive biodrivstoffet som finnes, sier Per Salomonsson, prosjektleder DME Volvo Technology.
- På et hektar mark for du fem ganger så lang kjørelengde som for biodiesel.
(foto Volvo Lastvagnar)
Langdistansetransport
Med 95 prosent lavere klimapåvirkning enn vanlig diesel passer DME spesielt godt til transportører som forbruker mye drivstoff. Og det er nettopp denne typen langdistansetransportører som kommer til å forsørge de voksende storbyene i fremtiden.
Men det er ingenting som forhindrer at DME – dersom det blir en suksess – også kan brukes til andre applikasjoner.
- Ettersom DME kan fremstilles av alle typer biomasse, kan det bli interessant også for land uten skogindustri av betydning. Det kan brukes til andre formål enn drivstoff for kjøretøy. I Kina, for eksempel, brukes DME som tilsetning i propan for husholdningsbruk, sier Per Salomonsson.
(foto: Volvo Lastvagnar)
70 prosent i byer
Fremtidsforskere har ikke for vane å være enige med hverandre, men på ett punkt er de rørende overens: Fremtiden tilhørere storbyene. Allerede i dag bor det flere mennesker i verdens storbyer enn på landsbygdene.
Om 25 år kan andelen som bor i byer ha steget til hele 70 prosent av jordas befolkning. På samme tid beregnes verdens samlede bygningsmasse å være fordoblet.
- Med tettere byer vil innbyggerne kunne nå et større tilbud av tjenester og fasiliteter på en kortere strekning. Det reduserer reisebehovet og øker bruken av bærekraftige transportmidler som gange og sykkel, sier Sverker Hanson, sivilingeniør og trafikkplanlegger hos Sweco.
Tettere byer – bedre logistikk
- Fortetningen gir også fordeler på logistikksiden. Det er allerede en trend med flere distribusjonssentraler i og rundt storbyene. Med tettere storbyer vil man i fremtiden kanskje kunne ha en stor omlastningssentral per bydel, med el-drevne distribusjonslastebiler som leverer just-in-time til husholdninger og bedrifter.
Andre trender er å samordne fjern- og distribusjonstransporter og skape kollektivtrafikk også for gods. Men fortetningstrenden og stadig mer gjennomtenkte miljøløsninger for sentrumsområdene løser ikke den andre store utfordringen i planleggingsarbeidet: Hvordan skal fremtidens megabyer forsørges?
Matematikken er enkel: Flere innbyggere innebærer et voksende behov for produkter og dagligvarer – og en radikal vekst i transporten inn til byene.
Energieffektivisering
- Vi går mot en situasjon der en stor del av våre fossile drivstoff som olje og naturgass begynner å ta slutt. Det gir økt etterspørsel for energi, noe som igjen gir stigende energipriser, sier Lars Mårtensson, miljøsjef i Volvo Lastvagnar.
- Koblet mot klimaspørsmålet innebærer dette at nøkkelen til fremtid transport blir energieffektivisering.
Han mener at fremtidens infrastruktur på transportområdet må bygges på økt synkronisering av alle eksisterende transportmetoder. Båt, jernbane og lastebil vil trenges side om side.
- Vi må bli bedre på å utnytte synergien mellom de forskjellige transportmetodene. Her har vi et stort potensial.
Innenfor veitransport er trenden at lastebilene blir større og tyngre for de lengre rutene. Og det er disse energikrevende transportene som står i fokus for Volvo Lastvagnars strategiske miljøsatsing.
(foto: Volvo Lastvagnar
Samarbeidsprosjekt
I et unikt utviklingsprosjekt sammen med EU, svenske Energimyndigheten, det danske kjemiselskapet Haldor Topsoe, oljeselskapene Total og Preem, samt drivstoffprodusenten Chemrec skal man nå utvikle et helt nytt miljødrivstoff: Di-metyl-eter (DME).
Innenfor rammene for prosjektet – som startet i september 2009 og skal løpe i fire år – skal 14 testlastebiler utvikles. Disse skal deretter testes fra og med sommeren 2010 i feltprøver over hele Sverige.
- Fra en holistisk synsvinkel er DME et av de mest lovende andregenerasjons miljødrivstoff som finnes. Bio-DME-prosjektet gir spennende muligheter til å teste DME under realistiske forhold hos våre faste kunder, sier Lars Mårtensson.
