- Norsk naturgass er svært konkurransedyktig på pris og vil vinne enhver sammenligning med skifergass.
Tekst og foto: Per NordbergDette er skifergass
Skifergass er naturgass utvunnet fra skifer.
Fullskala produksjon finnes i USA, Canada og Australia. Teknisk gjennombrudd for produksjon kom med horisontal boring.
Det bores nå etter skifergass i flere europeiske land, og interessante funn er gjort i Polen, Tyskland og Sverige.
Det sa Jarand Rystad i Rystad Energy på en konferanse om skifergass i regi av Norsk Petroleumsforbund (NPF) i Oslo.
Norge bør satse videre
- Norge vil være den største gassprodusenten i Europa frem mot 2040. Fra 2025 og utover kan skifergass få en visse betydning, men dette er foreløpig usikkert, sier Rystad.
Han legger vekt på at norsk naturgass er mye billigere å utvinne enn skifergass vil være. Dette bør føre til at investeringene i gassproduksjon økes
- Norsk gass vil også være konkurransedyktig mot russisk gass, men Europa kan komme til å foretrekke skifergass på grunn av politiske vurderinger, sier han.
For at skifergass skal få noen betydning i Europa kreves større investeringer i infrastruktur og kompetanse.
Utviklet over 100 år
Satsingen på skifergass fremstår for folk flest som en revolusjon som kom fra intet. Men ifølge Rystad har utviklingen pågått i nesten hundre år i USA. Der borte er skifergass blitt så vanlig at man har sluttet å kalle den ukonvensjonell
- Forekomsten av ukonvensjonell gass er størst i USA, men den finnes også i Europa. Flere land ser på dette som en mulighet til å gjøre seg uavhengig av gassleverandører som Russland og Norge, sier Karen Sund i NPF, som ledet konferansen.
Store oljeselskaper som Exxon og Shell har nå gått inn i europeiske prosjekter, da det er potensielle forekomster av ukonvensjonell gass i flere europeiske land, deriblant Sverige.
USA leder an
Spørsmålet er hvilke følger dette kan få for norsk naturgassproduksjon. Svaret kan man kanskje få ved å se til USA.
- I USA har man ved hjelp av import fra Canada og egen produksjon for første gang fått et overskudd av ukonvensjonell gass. Produksjonen av skifergass øker, og denne kommer i tillegg til bruken av LNG, sier Jarand Rystad.
Det finnes flere forekomster av skifergass i USA, spesielt langs Rocky Mountains. Gassen forekommer i spesielle skifertyper, som også finnes i Oslo og i Sverige. Det kreves minst to prosent innhold av gass i skiferen for at den skal være utvinnbar.
- Dessuten må området har spredt bebyggelse, ingen drikkevannskilder og god veiforbindelse.
Vil ta tid
I USA hadde man 1600 gassrigger før finanskrisen. Antallet er nå halvert, men under oppbygging igjen. 50 prosent av riggene utvinner skifergass, og dette har kommet via en gradvis investering over tid.
- Det vil ta lang tid å få i gang noe tilsvarende i Europa, fastslår Rystad.
Men man har altså startet. I Skåne i Sverige har man boret tre brønner som nå er under uttesting og kan ha potensial.
I Polen og Sør-Tyskland skal Exxon bore 10 brønner. Andre prosjekter pågår i land som Belgia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Ungarn, Bulgaria og Italia.
- Man tester nå de geologiske egenskapene i disse funnene og vet ennå ikke om noen av dem kan utvinnes.
40 mot 5000
Rystad avslører at foreløpige funn viser at brønnene er for dype. Samtidig sier han at ingen vil snakke om positive resultater nå, av frykt for at tomteprisene skal drives i været.
Han påpeker også at Europa samlet har 40 landrigger, mens USA har 5000.
- Det vil ta opptil 15-20 år å bygge opp en skifergassindustri i Europa, tror Rystad.
Han resonnerer med at det vil ta cirka fem år bare å få stadfestet om det foreligger en geologisk mulighet for å utvinne skifergass, deretter må man bygge rigger og skaffe kompetanse.
Han tror også at skifergassproduksjon vil møte motstand i det tett befolkede Europa. I USA ligger skifergassproduksjonen i ubefolkede områder.
Utfordringer
Donald Sharples i Composite Energy mener at det vil gå raskt å skaffe til veie det nødvendige antall rigger, og at et stort antall rigger allerede er tilgjengelige.
- Det kritiske er å finne gassfylte skiferlag i passe dybde. For grunne lag gir dårlig gass, mens dype brønner fordyrer utvinningen og gir dårlig permeabilitet, sier han.
Florence Geny i Oxford Institute of Energy Studies/Statoil satte fingeren på andre utfordringer.
- Mange aktører er interesserte, men de møter utfordringer i form andre strukturer på overflaten og under jorda som gjør det vanskelig å kopiere USA. Dessuten har vi ikke noe regelverk som kan stimulere til å få fart på skifergassproduksjon, sier hun.
Geny mener også at det ikke finnes noen europeisk leverandørindustri som kan betjene en slik industri. Hun tror det vil ta minst tre år å bygge opp nødvendig kompetanse.
- Det kreves dessuten store mengder vann å utvinne skifergass. Det kan gjøre det dyrere å bore i Europa, dermed blir gassen dyrere.
EU avventer
I EU har man hittil vært mer interessert i å satse på fornybare energikilder fremfor gass. Muligheten til å utvinne gass til egen bruk i egen region kan endre denne innstillingen, selv om erfaringer fra Norge viser at det kan oppstå stor motvilje.
Mark van Stiphout fra den europeiske kommisjonens DG Energy and Transport Directorate innrømmer at både offentlige tillatelser, miljøpåvirkning og arbeidskostnader taler i mot europeisk skifergassproduksjon.
Den store fordelen er at man kan gjøre seg uavhengig av utenlandske aktører og dermed øke leveringssikkerheten. Og nettopp leveringssikkerhet er høyt prioritert i EU, for å unngå stopp i gassleveransene som følge av uenighet mellom Russland og Ukraina.
Det skal blant annet satses på en sørlig gasskorridor, LNG-terminaler og et gass- og elektrisitetsnett fra nord til sør, i tillegg til vindmøller i Nordsjøen.
Hvis EU vil satse på skifergass, vil det kunne akselerere utviklingen betraktelig, ifølge Geny.
