Produkt og tjenestegrupper
Firma- og fritekst-søk:


Hurtigferge på norsk gass


Hurtigfergene Mai og Mie av typen Seajet bygges nå om for gassdrift.

Verdens første naturgassdrevne hurtigbåt skal gå på norsk LNG.

Annonse

Publisert 12.03.10 kl. 15:45, oppdatert 12.03.10 kl. 15:48

Danske Mols-Linien bygger om til gassdrift på to av sine Seajet hurtigbåter med toppfart over 40 knop. Prisen for ombyggingen er 40 millioner kroner, mens gasslager og bunkringsstasjon på land beløper seg til 100 millioner kroner.

LNG-skip fra Gasnor vil forsyne skipet med norsk gass. Fergene trafikkerer strekningen Odden – Ebeltoft og inngår i en skiftordning på ruten Odden – Århus, ifølge tu.no


Sparer miljøet

Ombyggingen skal gi 30 prosent redusert CO2-utslipp, det vil si rundt 25.000 tonn, og rundt 40 prosent lavere NOx-utslipp fra de to fergene. Svovel- og partikkelutslippet blir nær null.

Dersom alt går som forventet vil fergene være ferdig ombygget og terminalen på plass i løpet av 2011.
Gasnor har ifølge Mols-Linien tilbudt seg å være med på finansieringen av anlegget for å komme inn på markedet. Ferjene bytter ut diesel med flytende naturgass som drivstoff til sine gassturbiner som har en samlet effekt på 25 MW.

Mols-Liniens planer for bruk av naturgass er delt i to faser: Første fase er en oppgradering av de to nåværende seajetferjer til LNG. Neste fase er prosjektering av framtidens hurtigferger som skal erstatte dagens Seajet.

De nye ferjene planlegges med LNG-drift med motorer som yter 45 MW og har dobbelt så stor kapasitet.


Klikk her for å bestille abonnement på Gassmagasinet

Kart

Se større kart »

På forsiden nå

Gassled-salg fullført

Salget av Statoil ASAs andel på 24,1 prosent i Gassled til konsortiet Solveig Gas Norway AS er nå fullført.

Rutiner for propanlagring

Norges Lastebileier-Forbund styrker rutinene ved midlertidig lagring av propan.

Australsk gassjobb ferdig

DeepOcean Group sluttfører sitt oppdrag ved Kipper Tuna Turrum på australsk sokkel.

Fjernstyring av Valemon

Statoil valgte utstyr fra Honeywell til fjernoperering av Valemon-plattformen i Nordsjøen.