Integrering av Kårstø-anleggene kutter CO2-utslippene, hvis man tar seg råd til dette.
Per NordbergKårstø-anleggene
-Naturkrafts gasskraftverk har en kapasitet på 420 MW med en effektivitet på cirka 60 prosent. Utslippet av CO2 er cirka 1,3 millioner tonn årlig.
- Kårstø prosesseringsanlegg behandler rikgass fra olje- og gassfelt på Statfjord og Haltenbanken. Kapasiteten er 88 millioner Sm3 om dagen. Årlige utslipp av cirka 1,2 tonn CO2 og 750 tonn NOx.
- Fangstanlegg vil kunne redusere CO2-utslipp med 85 prosent.
Gassco og Gassnova overleverte 22. mars forstudierapporten om integrering av Naturkrafts gasskraftverk og prosesseringsanlegget på Kårstø til statsråd Terje Riis-Johansen i Olje og energidepartementet og til Miljøverndepartementet.
Betydelige utslippskutt
- I rapporten har vi identifisert tekniske løsninger som vil gi betydelige utslippskutt, sa Thor Otto Lohne før overrekkelsen.
Han fortalte videre at tiltakskostnadene per tonn redusert CO2 vil være lavere for en integrert løsning enn for fangst fra gassverket alene.
Ifølge Olav Nestaas i Gassco slipper man i dag ut 2,5 millioner tonn CO2 ved Kårstø-anleggene.
Store forskjeller
En integrert løsning vil kunne redusere CO2-utslippene til 200 000 tonn. Prislappen for den mest effektive løsningen vil være 27 milliarder kroner.
CO2-rensing av gasskraftverket alene vil koste 10,5 milliarder kroner, men da vil fortsatt 1,4 millioner tonn CO2 og 780 tonn NOx slippes ut.
I en integrert løsning vil også NOx-utslippene reduseres kraftig, mens inntil 1,6 tonn fanget CO2 vil kunne injiseres i oljefelter.
Krever statlig medvirkning
- I rapporten konkluderer vi med at integreringen ikke vil kunne gjennomføres etter forretningsmessige prinsipper. Dette krever statlig involvering, sier Lohne til Gassmagasinet.
Administrerende direktør i Gassco, Brian Bjordal, overleverte rapporten til olje- og energiministeren, samt rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet.
- Man bør nok være forsiktig med å ta stilling til dette før man har gjort en skikkelig jobb med rapporten, rådet Bjordal ved overrekkelsen.
Beslutningsgrunnlag
- Dette høres jo dyrt ut, men jeg kan ikke si noe fra eller til nå. Denne rapporten gir oss et beslutningsgrunnlag for å vurdere de forskjellige integreringsmulighetene ved Kårstø, sa Terje Riis-Johansen.
Han antydet at rapporten ville bli noe mer enn påskelektyre for departementene, som får stadig større krav på seg til å redusere utslipp av CO2 også i Norge.
- Det betyr at vi vil måtte gjøre ting som har en høy tiltakskostnad også i Norge. Det er imidlertid betydelig usikkerhet rundt tallene. Prisene på gass og strøm vil også kunne påvirke beslutningen, sa Riis-Johansen.
Frederic Hauge i Bellona var raskt ute med å kommentere at han ikke synes at prisen er overraskende høy. Heike Holmås i SV har uttalt det samme.
Veien videre
I rapporten beskrives fem hovedscenarioer for å redusere CO2 utslippene på Kårstø ned til et minimum gjennom å integrere prosessanlegget med gasskraftverk og tilhørende CO2-fangstanlegg.
Alle scenarioene er modnet til forstudienivå og kvalitetssikret som beslutningsunderlag for en mulighetsstudie. Både kostnadselementer og utslippstall er analysert og beskrevet i rapporten.
Tidspunkt for fullføring av en mulighetsstudie vil være bestemt av behov for tid til å modne de eller de tekniske løsningene som myndighetene måtte velge for videre modning.
Rapporten beskriver en overordnet tidsplan som indikerer at det vil ta cirka syv år å installere og implementere integrasjonsløsningene fra det tidspunkt mulighetsstudiet foreligger.
Hovedfunn fra rapporten:
Det er identifisert integrasjonsløsninger som vil redusere CO2-utslippene på Kårstø.
I de mest omfattende scenarioene er det foreslått å installere eksoskjeler tilknyttet eksosgasskanalene fra gasskraftverket til fangstanlegget. Dette gjør det mulig å utnytte både temperaturen i eksosgassen og resterende oksygen til forbrenning i eksoskjelene (oksygeninnholdet i eksosgassen er cirka 13 prosent).
Dermed blir mengden eksosgass som skal behandles i fangstanlegget marginalt økt i forhold til den mengde CO2 som fanges. Fangst- og lagringsanlegget vil kunne håndtere dobbelt så mye CO2 til økning i investeringer på rundt 15 prosent.
Tilleggskostnader
Integrasjonsløsningene medfører tilleggskostnader utover fangstanlegg for CO2 fra gasskraftverket alene.
Tiltakskostnader per tonn redusert CO2 er lavere i integrasjonsløsningene.
Tiltakskostnader er høyere enn de høyeste anslagene til kvotekostnadsnivå (ref. Klimakur2020).
Det vil være usikkerhet forbundet med tiltakskostnader relatert til CO2-reduksjon som følge av modningsgrad, driftsmønster for kraftverket og fremtidig utnyttelse av prosessanlegget.
Doblet uten integrering
Tiltakskostnadene per enhet i et scenario uten integrering blir doblet om forutsetningen om drift av kraftverket reduseres fra åtte tusen til fire tusen timer per år.
Integrasjonsløsningene medfører imidlertid kontinuerlig leveranse av damp fra gasskraftverket til prosessanlegget og krever dermed drift året rundt.
Det er ikke tatt hensyn til tapt verdi av å miste muligheten til optimalisering av arbitrasjemargin mellom strøm- og gasspris som ved dagens markedsbaserte driftsmønster.
En annen usikkerhet er relatert til fremtidig utnyttelse av prosessanleggene på Kårstø. Dersom det ikke gjøres større funn av ny gass som kan ha behov for fraksjonering er spesielt dampbehovet usikkert.
Det er ikke avdekket et forretningsmessig grunnlag for integrasjonsalternativene.
