Mens EU oppnår CO2-kutt ved hjelp av fornybar energi, vil Norge måtte ty til andre grep.
Annonse
Økt eksport av kraft kan være en vei å gå.
- Mer fornybar kraft og redusert strømforbruk gir ikke mindre CO2-utslipp i Norge. Vi må eksportere overskuddskraft for å redusere klimautslippene i EU, dersom dette blir mulig, sier seniorrådgiver Thor Andre Berg i BKK.
Han var en av foredragsholderne under et seminar i regi av Norsk Petroleumsforening (NPF) om hvilken betydning EUs klimapolitikk har for Norge.
Det er ikke sikkert at eksport av kraft vil være gjennomførbart av kommersielle grunner.
- Krafteksport til vindkraftbeltet rundt Nordsjøen fordrer lave priser og dermed redusert verdi av det norske kraftproduksjonssystemet, sa han.
20-20-20
EUs 20-20-20-mål innebærer at man vil redusere bruken av fossile brensler og samtidig øke bruken av fornybare ressurser i EU-regionen frem mot 2020. Satsingen skal gi 20 prosent kutt i CO2-utslipp og energiforbruk, mens bruken av fornybar energi skal øke med 20 prosent
I EU-landene vil økt bruk av vindkraft erstatte termiske kraftverk og dermed redusere primærbruken av energi med 40-60 prosent. Redusert kraftforbruk vil innebære utfasing av fossile brensler i kraftproduksjonen.
Dette vil gi en reduksjon i klimautslippene i EU-landene.
Annerledeslandet
I Norge har vi fra før Europas desidert høyeste andel av fornybar energi i utgangspunktet.
Ifølge Johan Vetlesen i Olje og energidepartementet er 99 prosent av den norske el-produksjonen fornybar. Den utgjør 25 prosent av den fornybare el-produksjonen innenfor EU27 per 2008. Det samlede norske energiforbruket (el, transport og varme) har en fornybarandel på 58 prosent.
Dette skyldes at EU i stor grad har basert sin energiproduksjon på termiske kraftverk, mens Norge i stor grad bruker vannkraft, også til oppvarming.
Redusert gasseksport
- Mer fornybar kraft i Norge vil IKKE fase ut fossil kraftproduksjon eller redusere våre nasjonale klimautslipp. Men hvis vi kan eksportere overskuddskraft til EU, vil det kunne gi klimagassreduksjoner der, sier Berg,
Dersom europeerne lykkes med sin miljøsatsing kan dette innebære at den norske gassbransjen må forberede seg på redusert eksport til EU, noe den ifølge Karen Sund i NPF, foreløpig ikke har tatt høyde for.
Berg tror likevel at norsk gass vil få en betydelig rolle også i fremtiden.
Vil gjelde i Norge
Til tross for at Norge har en helt annen energimiks enn EU, vil fornybardirektivet bli faset inn i norsk lovgiving.
- Den samme metodikken vil gjelde for Norge som i EU. Men det vil neppe bli klart til desember 2010, som er fristen for implementering i nasjonal lovgivning, sier Øyvind Vessia. Han arbeider som nasjonal energiekspert i EU-kommisjonens direktorat for energi (ENER).
Ifølge Vessia er fornybardirektivet juridisk bindende, og EU vil ha et ris bak speilet som de kommer til å bruke mot land som ikke oppfyller målene. De nasjonale planene vil beskrive hvordan man skal oppnå målene for hvert enkelt land.
I Norge vil det trolig være mulig å kutte klimautslipp i transportbransjen, industrien og i petroleumsvirksomheten i Nordsjøen.
- De nasjonale planene vil gi viktige signaler til leverandørindustrien om hvilken omstilling som blir nødvendig. Bruk av gass i transportbransjen vil telle positivt. Og hvis vi kan fange CO2 fra industrien, kan vi kanskje beholde bensinbilene også, sier Vessia.
Norden må følge opp
Han støttes av Victor Balyberdin i analyseselskapet SKM Market Predictor.
- Vi har en stor andel vannkraft i Norge, men også store utslipp fra industrien. Derfor må vi bidra med en del fornybar energi, sier han.
Han anslår at minst 10 TWh fornybar energi bør kunne fases inn fra Norge, basert på vann, vind og bio. I Sverige vil man bygge ut cirka 22 TWh, hvorav mest fra vind. Men kun 50 prosent vil være klart til 2020, med mindre betydelig investeringer foretas i sentralnettet.
Danskene vil fase inn 17,8 TWh fra offshore vindkraft og bio, mens Finland satser på kjernekraft, vind og bio.
Samlet vil Norden kunne bidra med et kraftoverskudd på cirka 25-30 TWh, som kan eksporteres til det sentrale EU.
- Dette vil senke prisnivået i Norden, noe som i igjen vil dempe utbyggingsplanene, sier Balyberdin, som anslår at det må bygges minst to nye kabler for å få kraften ut.
