Er sikkerheten for norske propantanker godt nok ivaretatt eller har man mistet kontrollen?
Per NordbergDet er en merkelig sak som nå har nådd helt til Stortinget. Det ble i 2002/2003 opprettet nye standarder for propantanker, etter at det ble påvist at tankstålet kan sprekke ved temperaturer under minus 20.
Ifølge Norsk Standard må propantanker som skal installeres i Norge tåle minus 40, uansett om de er nedgravd eller ikke.
I Sverige og Finland har man tatt standarden bokstavelig. I Norge har man ”etablert en annen praksis”, ifølge DSB, som mener sikkerheten likevel er vel ivaretatt via andre standarder.
Kan man gjøre sånn?
Men det er rom for flere tolkninger av denne standarden. Det finnes én leverandør som bygger tanker i såkalt P-stål, som skal være bedre egnet for å tåle kulde. Disse er imidlertid dyrere enn tanker bygget av standardstål.
Ifølge leverandører og DSB skal imidlertid tanker laget av vanlig standardstål også kan tåle -40 grader, dersom innblandingen av butan i propanen er lavere enn 25 prosent. I Norge er det ikke tillatt med mer enn 5 prosent butan, og dermed mener de at dette ikke er noe problem.
Det har da heller aldri vært påvist ulykker som følge av gasslekkasjer av denne art.
Underlig
At det eneste selskapet som leverer tanker som er bygget i et stål som er bedre egnet for kulde, sitter i komiteene som har vedtatt denne standarden, både internasjonalt og i Norge, er for så vidt greit.
Det skal mye hardt arbeid til for å nå frem i internasjonalt standardarbeid, og belønningen er gjennomslag for eget syn. Men det virker jo som en svært beleilig standard for dem, hvis standardtanker også tåler kulden i nord.
Og når standardene først er vedtatt; kan det gå an at norske tilsynsmyndigheter setter dem til side? Jeg vet ikke om det er dette som har skjedd i Norge, men jeg har aldri hørt at det går an å støtte seg på at det er etablert en annen praksis.
Oppe i Stortinget
NRL tok saken opp allerede i 2007, etter at rørleggerne var i tvil om hvilke retningslinjer som gjelder. Saken ble også tatt opp i Stortinget både i februar og juni i år, hvor Knut Storberget viser til at det er opprettet en komité som skal se på saken. Dette er med andre ord ingen hastesak.
Og mens komiteen arbeider, vil det fortsatt installeres, brukes og kontrolleres tanker i landet. Det burde være i alles interesse at det ikke hersker noen tvil om hvilke regler som gjelder for disse propantankene .
Og det bør helst ikke smelle i denne saken, for å si det sånn.
