- Merkingen av norske propantanker innebærer liten eller ingen sikkerhetsrisiko.
Av Per Øyvind NordbergDet sier Svein H. Simonsen i Tolcon, som har solgt cirka 1700 LPG-tanker i Norge de siste årene, som et svar på Gassmagasinets artikkel i forrige uke.
I artikkelen "Er LPG-tanker sikre?" spør vi om sikkerheten på LPG-tanker er ivaretatt, etter at det er stilt spørsmål i Stortinget om de 4850 propantankene i Norge oppfyller temperaturkravene i Norsk Standard.
I henhold til standarder
Simonsen forteller at trykktanker for LPG som blir solgt i Norge i all hovedsak blir bygget og merket i henhold til standarden EN12542 kat IV, gruppe 1, modul B+D (PED 97/23EC) og kalkulert etter EN12542 og EN13445-3. Materialene er sertifisert i henhold til EN10204 (3.1).
- Temperaturangivelsen på merkeskiltet har ikke direkte noe å gjøre med stålkvaliteter, produksjonsprosedyrer og - metoder eller montert armatur å gjøre. Det er gassmediets sammensetning og egenskaper i en fylt tank som avgjør hvilken temperatur den er godkjent for. For å forstå dette må man sette seg i inn i trykk- og temperaturkurven for propan og butan.
Butan
- LPG-tankene i Europa merkes i forhold til andelen butan de kan inneholde sammen med propanen. Propan har et normalkokepunkt på -42 ºC mens butan har et normalkokepunkt på bare -0,5 ºC. Det er andelen av butan som gir begrensninger i forhold temperatur, sier Simonsen.
- Litt enkelt forklart kan man si at når temperaturen synker, oppstår et lavere trykk i tanken. Når mediets karakter endrer seg fra gassfase til væskefase kan det oppstå vakuum i tanken. I en tank fylt med tilnærmet ren butan oppstår faktisk vakuum allerede ved noen få minusgrader, og det er disse vakuumkreftene man må ta hensyn til.
Det samme skjer for så vidt i en tank fylt med bare propan – men disse kreftene oppstår da først ved -42 ºC og lavere.Ved tanker som normalt er beregnet for butan kreves andre typer forsterkninger i tanken for å motstå vakuumkreftene som oppstår allerede fra -0,5 °C.
(Illustrasjonsfoto: Per Øyvind Nordberg)
Merking av LPG-tanker
LPG-tanker i Norge er i all hovedsak merket slik:
1) Temperaturområde -20 til +40grC, maks butaninnhold 80 %
2) Temperaturområde -40 til +40grC, maks butaninnhold 24 %
Kreftene som oppstår er relativt sett ganske små, og en kan beregne hvilke krefter som oppstår i en tank ved forskjellige temperaturer med forskjellige andel butan. Tankprodusentene har gjort disse beregningene og angir derfor hvilke temperaturområde propantanken installeres i forhold til andel butan.
Teoretisk kan derfor en propan(LPG)tank i tillegg være merket slik:
3) Temperaturområde 0 til +40grC, maks butaninnhold 99,9 %
Det er viktig å forstå at dette gjelder også i andre enden av temperaturskalaen; trykket i tankene stiger når temperaturen stiger, men her er tankene sikret med en sikkerhetsventil som slipper ut ”overtrykket”. Normalt er propantanker i Norge sikret mot et trykk over 15,6 bar - som da er sikkerhetsventilens åpningstrykk.
Prøvetrykket for tanken er gjerne 1,5 ganger det maksimale trykket, i dette tilfellet 23 bar.
- I trykk- og temperaturtabellen for propan kan man se at 15,6 bars trykk i tanken tilsvarer cirka 45 ºC. Slik sett vil et trykkmanometer på en propantank alltid kunne fortelle deg hvilken temperatur det er i og rundt tanken.
Under 5 prosent
Nedover i Europa er det vanlig med en større innblanding av butan i propanen, enn det som er praksis i Norge.
- I Norge opererer gasselskapene med ”handelspropan” og ”handelsbutan”, der handelspropan inneholder minimum 95 prosent propan og resten butan og etan. Handelsbutan inneholder minimum 90 prosent butan.
- Gasskunder som ikke spesielt bestiller butan vil normalt få handelspropan som inneholder under 5 prosent butan. Dette er i henhold til Gassnormen, sier Simonsen.
Ingen sammenheng
Det er ikke blitt innrapportert hendelser til Tolcon om at gasslekkasjer har oppstått i forbindelse med temperaturfall.
- Vi har hørt at det skal ha skjedd nestenulykker, men det kan ikke ha noe med merkingen av tankene å gjøre, da disse er eksakt like, sier han.
- Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå lekkasjer i tanker grunnet feil på armatur, feil i stål, monteringsfeil, sveisefeil, eller annet. Men det er ingen direkte sammenheng mellom temperaturmerkingen og slike feil.
- Merkingen på tanken er en veiledning til kunden om hvor høy andel butan denne propantanken tåler ved forskjellige temperaturer. Hvis det aldri blir lavere temperatur en null grader, kan den i teorien fylles full med butan, forklarer Simonsen.
Eksempel fra Finland
Som et eksempel nevner han en leveranse av en tank til Finland i november i fjor, der kunden ønsket at tanken skulle være merket med -40/+40 ºC
- Tanken var allerede installert men ble re-sertifisert av TUV Nord, som utstedte nye sertifikater og nytt merkeskilt, forteller Simonsen.
Han er helt klar på at denne saken har blitt fremstilt feil, både overfor politikere og andre.
- Den eneste sikkerhetsrisikoen man i teorien kan se er at gasselskapet eller deres sjåfører fyller feil gassmedium i forhold til den bruken tanken er sertifisert for. Det blir som om du fyller diesel på en bensinbil eller omvendt, og at man da er nødt til å gjøre tiltak i forhold til det ved å suge tanken tom igjen og fylle den med riktig gass, avslutter han.
