RSSEuropas første forskningprosjekt for landbasert CO2-lagring ligger i Ketzin i Tyskland.
Annonse
I 2008 startet German Research Centre for Geosciences (GFZ) et forskningsprosjekt i Ketzin hvor man lagrer CO2 650-740 meter under jorden i porøs sandstein fra Trias-perioden.
Dette er det første prosjektet for landbasert CO2 lagring i Europa, og ble finansiert av EU- kommisjonen, Federal Ministry of Economics and Technologies (BMWi), Federal Ministry of Education and Research (BMBF) og industrien.
Kun forskning
UGS Ketzin var tidligere lager for bygass produsert for innenlands og industriell bruk, og naturgass. På grunn av forandringer i økonomisk klima, trykkteknikker og driftkostnader ble lagring av disse gassene avsluttet, og man startet et CO2-lagringsprosjekt her.
Partnere i ni europeiske land har tatt del i prosjektet, deriblant Verbundnetz Gas AG (VNG), som eier fasilitetene og landområdet i Ketzin hvor prosjektet finner sted.
– Dette er fremdeles et forskningsprosjekt. Den nåværende CO2-mengden er ca. 48.500 tonn. Vi kommer til å lagre til mengden er 100 000 tonn, forteller Ines Kurmies, som jobber i avdeling for karbondioksid lagring og transport i VNG.
Synnøve Prytz Berset
Moderne målemetoder
Pilotprosjektet Ketzin inkluderer alle aspekter ved utvikling og operasjon av et CO2 lagringsprosjekt, og er et viktig bidrag i utviklingen og forståelsen omkring CSS (CO2-fangst og lagring).
Prosjektets overflatefasiliteter består av: Injeksjonsfasilitet, rørledninger, to observasjonsbrønner og injeksjonsbrønn. For å få nøyaktige målinger har man tatt i bruk nyere målemetoder.
– Mange nye selskaper, ikke minst selskaper som slipper ut mye CO2, kommer hit for å lagre CO2, forklarer Kurmies.
Synnøve Prytz Berset
60 tonn CO2 daglig
Et av disse selskapene er svenske Vattenfall. De har energiselskapet Schwarze Pumpe som bruker brunkull til å produsere energi. De kommer til Ketzin med 60 tonn CO2 om dagen.
De ankommer fasilitetene med lastebiler fulle av nedkjølt CO2 i flytende form. Denne blir sprøytet inn i tanken ved injeksjonsfasilitetene, og varmet opp i et varmetårn før den pumpes videre til injeksjonsbrønnen. Først nede i borrehullet går CO2 gradvis over i gassform.
Her måles trykk, temperatur og gassinnhold ved hjelp av avansert måleutstyr.
– Dette er for å finne ut hvordan CO2 flyter og hvordan den reagerer med steinen, og om den sprer seg, sier Kurmies og legger til at de ennå har mye å gjøre.
– Vi må gå igjennom alle fasene for å være sikker på at det er trygt, sier hun.
Fakta: UGS Ketzin
- Startet geofysisk utforsking i 1945.
- I 1963 startet lagring av bygass (gassifisert kull).
- I 1992 gikk man over til å lagre naturgass.
- Etter naturgasslagring begynte man med CO2Sink-lagring.
